yourssincerely - det handler om livet
Forside Add meg Om meg Kontakt

I dag gikk jeg av med seieren

Vi er så selvkritiske i dagens samfunn. Jeg skal ikke påstå at det ikke gjelder meg også, jeg er mer enn nok kritisk til meg selv. Karakterene er aldri gode nok, utseendet aldri bra nok, jeg er aldri bra nok. 

Men i dag er jeg mer enn bra nok.

I dag har jeg gått på skolen for første gang på en uke. Jeg har gjennomført historieprøven, som jeg har brukt mye tid på å bekymre meg for, men også mye tid på å øve. Jeg fullførte skoledagen. Jeg klarte å ikke sove når jeg kom hjem fra skolen - et stort skritt mot en bedre døgnrytme. Jeg gjorde plikter, lekser, og sitter nå med druene i fanget og forbereder meg til morgendagens prøve. Alt i alt har det vært en god dag, og jeg er fornøyd med innsatsen min. Så beklager depresjon, men i dag gikk jeg av med seieren.


Dette er en av mine feelgood-sanger. Og her er resten av feelgood-spillelisten min. Smil

Yours sincerely,

  • Hvem er jeg?

    Nå for tiden er hver eneste dag en kamp.

    Alltid har jeg hatt en idé om hvem jeg vil være, hvem jeg vil bli, og hvor jeg vil ende opp. Nå vet jeg ikke mer. Jeg vet hva jeg vil studere, hva jeg vil jobbe som, hvor jeg vil bo, men ikke hvem jeg vil bli. Jeg har to så konfliktfylte idéer om hvordan jeg ønsker å være, at alt bare faller sammen. Jeg føler jeg mister mer og mer av meg selv ettersom jeg blir dratt i to forskjellige retninger, at jeg er redd det eneste som vil være tilbake er et tomt skall. 

    Ideen om meg selv som jeg har hatt lengst, er at jeg skal være den søte, snille bokormen, som både vil reise, men også er fornøyd med en god bok, en kopp te og et teppe. Den andre idéen er at jeg vil oppleve alt, si ja til alt, ha en fri og åpen sjel. Gjøre alt, og vite når jeg dør at jo, jeg har levd livet. Men å leve livet - det gjør jeg uansett, men de to forskjellige ideene gir to forskjellige liv. Og jeg vet ikke hvilket jeg vil strebe etter. Å strebe etter det uskyldige, koselige liv, og det spennende eventyrliv samtidig går ikke. Det høres kanskje ikke vanskelig ut - men det er det. Hvordan skal man noensinne bestemme hvem man vil være? Alle valg jeg tar avhenger av hvem jeg vil være. Om jeg sier ja eller nei avhenger av hvilken idé som står sterkest den dagen. Men om jeg ikke bestemmer meg, blir det ikke noe personlighet igjen i meg.

    Bare et tomt skall.



    Yours sincerely,

  • Tanker om OL


    Beklager for den dårlige kvaliteten, ville bare få sagt det. Kom gjerne med din egen mening, ris eller ros.

    Yours sincerely,

  • Stressed, depressed, but well dressed

    Depresjon er noe annet enn trist, deppa eller nedfor. Depresjon påvirker deg i alt du gjør.

    Når jeg skriver for hånd, må hver bokstav være perfekt, hvert ord riktig skrevet. Depresjonen påvirker meg i skrivende sekund, jeg må skrive setningene perfekt, finne de riktige ordene. Om morgenen når jeg kler på meg, må jeg gå kledd nydelig. Ingenting annet er godt nok. Om jeg får en 5 i karakter er det akseptabelt, men jeg blir kun glad for 6. Kravene jeg har til meg selv er ekstreme. De kommer delvis av perfeksjonismen, og delvis av depresjonen. Det depresjonen gjør, er at om jeg ikke skriver hver bokstav perfekt, om jeg gjør det dårlig på en prøve, eller går helt ok kledd en dag, føler jeg meg tusen ganger verre enn jeg burde. Hver gang jeg ikke oppnår de uoppnåelige målene mine, graver jeg meg ned i meg selv, og lar depresjonen fortelle meg hvor dårlig jeg er, hvor mye bedre alle andre er, og hvordan jeg ikke fortjener noen av de vennene og den familien jeg har. Men på grunn av depresjonen, blir alt enda mer uoppnåelig. Jeg er konstant sliten, mentalt utmattet, immunforsvaret mitt er elendig, selvtilliten er i null, og jeg har en følelse av tomhet inni meg, en type sorg som ikke kan beskrives. 

    Det påvirker meg på måter jeg aldri hadde tenkt på, og jeg vet ikke om jeg noensinne kommer til å bli frisk. Men jeg vet at jeg skal prøve, og det er det beste jeg kan gjøre. Men mitt beste vil aldri være godt nok.

    Yours sincerely,

  • Det er en forskjell

    Jeg vil påstå at jeg er et hyggelig menneske.

    Jeg verdsetter vennene mine over alt, og er lojal mot både dem og familien min. Når noen av mine nærmeste sliter, vil jeg alltid stille opp for dem, uansett hva. Jeg prøver å alltid si ifra om positive ting jeg legger merke til ved mennesker, for at de skal føle seg gode.

    Ingenting av dette ville du visst om meg om du hadde gått på skolen min.

    Jeg kan til tider virke overlegen, som en bedreviter og en sjefete blond jente - kall det bitchy oppførsel om du ønsker. Men det er en forskjell på å virke som en bitch - og det å være en. Det er noe jeg vil dere skal tenke på, og huske. Husk at det alltid er mer ved folk enn det du ser, og at du aldri vet hvorfor de oppfører seg som de gjør.

    Så gjenstår spørsmålet - hvorfor oppfører jeg meg slik? Jeg har blitt såret, og det mange ganger. Faren min var først ute, og det var også han som satt de dypeste sårene i sjelen min. Jeg er redd for å stole på mennesker, og enda mer redd for å bli såret. Selvtilliten min er utrolig dårlig, og jeg hater meg selv mer enn jeg klarer å uttrykke med ord. Men i sommer bestemte jeg meg for at dette trengte ingen andre å vite, og kanskje jeg følte meg bedre om jeg virket bedre? Fake it till you make it ble livsmottoet mitt. Jeg begynte å gå i fine klær, fikse håret hver dag, og oppføre meg som om jeg ikke kunne vært mer fornøyd med meg selv. Det gjør jeg fortsatt - men jeg har ennå ikke blitt bedre, eller frisk som jeg sier, med tanke på at jeg er mentalt syk. Angst og depresjon er en del av hverdagen min, det preger alt jeg gjør. Så jeg prøver så godt jeg kan å vise et annet ansikt til verden, et som ikke hater seg selv. Men jeg ville aldri oppført meg dårlig mot noen eller såret dem, men jeg kan som sagt virke overlegen.

    Målet med dette er ikke å vise dere at jeg har det vanskelig, eller at du skal synes synd på meg. Jeg vil at du skal være klar over at det er en forskell mellom å virke som en bitch og å være en, og at det alltid er mer bak fasaden enn du tror. Og viktigst av alt - du har et valg om hvorvidt du vil være et godt eller dårlig menneske. Jeg håper at jeg er et godt menneske, men jeg kan alltids bli bedre.

    Yours sincerely,




  • hits